Blommig fredag - Bestevenner

Å kalle plantene i hagen for mine bestevenner er i drøyeste laget (heldigvis), selv om jeg er veldig glad i dem! Nå tror jeg heller ikke at plantene har følelser, men det kan jo tenkes, for alt det jeg vet, at de i løpet av sesongen utvikler en form for vennskap der de står sammen i bedene? I allefall ser de da ut til å trives sammen. Her er noen av "bestevennene" i hagen vår:

                                          Stormarikåpe og kornblomster

                                           Stormarikåpe og rosegeranium

                                                Stormarikåpe og rosekrage

                                                       Solbrud og høstfloks

God fredag!

Hjørnebedet i kveldssol

Det er deilig å nyte hagen om kvelden - varmt og stille, kun med summing fra insektene. Og nå er det ferie! 

Jeg er så glad i solbærspirea. Den gir fin kontrast mot alt det grønne, og fine blomster har den også. 

Fagerklokkene har startet blomstringen. 

Lammeøre er en annen fin kontrastplante.

Rosekrage

Brennende kjærlighet Carnea, ammi majus og hvitbroket kornell.

I år er det bygg på åkrene hos oss. 

Samplantinger med stormarikåpe (alchemilla mollis)

Jeg tror jeg har mange hageentusiaster med meg når jeg sier at stormarikåpe er et "må-ha" i hagen, men jeg må innrømme at jeg ikke har skjønt det før nok så nylig. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg måtte gjøre mine egne erfaringer før jeg skjønte "hva som er greia" med marikåpe. Nå er jeg i allefall solgt!

Jeg kjøpte noen planter for et par år siden. I år har disse blitt veldig frodige. Jeg har også forsøkt å så, men har bare fått frem noen få planter. Imidlertid selvsår den seg, så jeg har i stedet flyttet marikåpebarn dit jeg ønsker dem. 

Jeg kan ikke komme på noen planter marikåpe ikke kan passe sammen med. Nedenfor er det bilder av samplantinger i hagen vår. 

Jeg deler hos Vivis helgegleder. 

Sammen med rosekrage. 

Sammen med akeleie Nora Barlow. 

Sammen med akeleie. 

Sammen med selvsådd, navnløs geranium.

Fontenebedet med geranium Max frei, rosegeranium og geranium Walgrave pink.

Hvit cosmos, cosmos Sunset yellow og cosmos Candystripe.

Sammen med kornblomster.

Sammen med lammeøre og veronika Knallblau.

Sammen med steppesalvie 

Sammen med selvsådd, navnløs geranium.

Tid for farger!

Farger skaper energi og glede, og her kommer er noen blomstrende energigleder! 

Kornblomst sammen med sibirvalmue. 

Honningknoppurt 

Sibirvalmue

Sibirvalmuer og prestekrager

Stor tagetes

Akeleie i samtale med en sibirvalmue. 

Rosekrager

Fasinerende bladverk

Barna sover, roen har senket seg og det er fredag! 

I hagen titter det stadig frem nye og gamle bekjentskaper, og jeg har ruslet rundt med kameraet. Det går stadig mer og mer opp for meg at det ikke bare er blomstene som er vakre og viktige i bedet. Også bladene er utrolig forskjellige, spennende og vakre! 

 Marikåpe og lammeøre

 Ukjent og Miss Willmott

 Jack Frost og rosekrage

 Akeleie og Purple palace

 Ridderspore og Silver

Rosekrage (Tanacetum coccineum)

Våren 2012 sådde jeg rosekrage. Frøposen inneholdt en blanding av lysrosa, mellomrosa og mørkerosa. Rosekrage er veldig enkle å få frem av frø. De hadde ikke behov for spesialbehandling av noe slag, og jeg fikk mange planter. Plantene blomstret første gang i fjor, og nå som jeg vet hvilke farger de har, skal jeg gjøre noen justeringer av plantestedene for at de skal komme best mulig til sin rett. Plantene blir ca. 60 cm høye og blomstrer hele sommeren. De er absolutt verdt et forsøk for de som liker rosa prestekrager. 

Mellomrosa rosekrage i Hjørnebedet

Mørkerosa Rosekrage

Hjørnebedet - en presentasjon

Ideen med å lage et bed i hjørnet av hagen kom ganske tidlig, og jeg satte spaden i jorda i 2008. Både størrelsen og plantene har blitt endret mange ganger siden den gang. Bedet ligger i slak helling mot sørvest, og pga. hellingen krever bedet både størrelse og høyde for ikke å bli "borte". Akkurat dette har vært, og er, en utfordring, og har vært årsaken til de mange utvidelsene og ommøbleringene av planter. Det jeg trodde var fint, forsvant da jeg kom på avstand, og da var det på'n igjen.

Heldigvis skjønte jeg nokså tidlig at jeg måtte plante busker i bedet for at bedet skulle få høyde. Solbærspirea, alpeasal (som er et lavt tre) og leddved Marit ble plantet i 2009-2011. De andre buskene - hvit buskmure, bjørkebladspirea, syrin og hvitbroket kornell har kommet på plass etter hvert som bedet har vokst. Solbærspirea er en virkelig anvendelig og hardfør busk som gir flott kontrast i bedet med sine mørke blader. Den har også fine lyserosa blomster i juni/juli. Anbefales! 

For to år siden fikk jeg en ide om at det ville ha vært fint med en benk i bedet slik at jeg kunne sitte midt i blomstringen. En benk ville også være et fint blikkfang i hagen. Bedet ble på nytt utvidet og planter ble flyttet. Jeg er veldig glad for at jeg laget plass til benken! Jeg har lagt vegduk under singelen for å unngå ugress. 

Opprinnelig tenkte jeg at dette bedet skulle være gult og rødt, og plantet stauder i disse fargetonene. Samtidig var jeg ikke konsekvent, og bedet ble etter hvert en sammenrøre av farger. Etter hvert har fargene gått mer i retning av hvitt, rosa, rødt og blått, men jeg sliter fortsatt med å bli fornøyd med fargene. De blå ble flyttet i fjor fordi det ble for mye "norske farger" etter min smak. Den siste gule planten ble tatt bort i år. Nå er hovedproblemet at de røde staudene ikke passer så godt sammen med de rosa. Den røde brennende kjærlighet ble flyttet i år, og skal byttes ut med den lyserosa Carnea. Det tror jeg kan bli fint. De røde dagliljene står fortsatt i bedet. Fargemessig burde de flyttes, men jeg vet ikke om jeg tør flytte på dem nå som de endelig har blitt store og blomstrer. 

I dette bedet sto det også en hurdalsrose. Den overlevde dessverre ikke vinteren til tross for at den har herdighet H8. Rosen er borte og lampen har kommet opp i stedet. Det er mye plass rundt lampefoten som skal fylles. Jeg må nok bruke vinteren på å planlegge planter og fargekombinasjoner. En ting er i alle fall sikkert - siste spadetak er ikke tatt! 

Utsikt fra 2. etasje i november 2013. Benken er tatt inn for vinteren.

Innerst mot benken har jeg på begge sider av stien plantet kjempekonvall. Den er en gammel plante som jeg har arvet fra mammas hjemsted. Jeg synes vekstformen gir fin kontrast mot de runde tujakulene. 

     Rosekrager, fjærnellik, lammeøre og solhatt White swan

      Bildet over er fra begynnelsen av juli 2013. Prestekragene består av tre tuer. To av dem er ville    

      eksemplarer funnet i steinrøysa, mens den siste er "ordentlig". Den eneste forskjellen er at den   

      "ordentlige" er litt høyere. Jeg synes prestekrager er vakre, og hos oss blomstrer de hele 

      sommeren. De frøsår seg fryktelig, så jeg et ikke nådig når jeg luker. De rosa akeleiene i front fikk 

      jeg lov til å spa opp fra naboens veggrøft i fjor.