Heldigvis skjønte jeg nokså tidlig at jeg måtte plante busker i bedet for at bedet skulle få høyde. Solbærspirea, alpeasal (som er et lavt tre) og leddved Marit ble plantet i 2009-2011. De andre buskene - hvit buskmure, bjørkebladspirea, syrin og hvitbroket kornell har kommet på plass etter hvert som bedet har vokst. Solbærspirea er en virkelig anvendelig og hardfør busk som gir flott kontrast i bedet med sine mørke blader. Den har også fine lyserosa blomster i juni/juli. Anbefales!
For to år siden fikk jeg en ide om at det ville ha vært fint med en benk i bedet slik at jeg kunne sitte midt i blomstringen. En benk ville også være et fint blikkfang i hagen. Bedet ble på nytt utvidet og planter ble flyttet. Jeg er veldig glad for at jeg laget plass til benken! Jeg har lagt vegduk under singelen for å unngå ugress.
Opprinnelig tenkte jeg at dette bedet skulle være gult og rødt, og plantet stauder i disse fargetonene. Samtidig var jeg ikke konsekvent, og bedet ble etter hvert en sammenrøre av farger. Etter hvert har fargene gått mer i retning av hvitt, rosa, rødt og blått, men jeg sliter fortsatt med å bli fornøyd med fargene. De blå ble flyttet i fjor fordi det ble for mye "norske farger" etter min smak. Den siste gule planten ble tatt bort i år. Nå er hovedproblemet at de røde staudene ikke passer så godt sammen med de rosa. Den røde brennende kjærlighet ble flyttet i år, og skal byttes ut med den lyserosa Carnea. Det tror jeg kan bli fint. De røde dagliljene står fortsatt i bedet. Fargemessig burde de flyttes, men jeg vet ikke om jeg tør flytte på dem nå som de endelig har blitt store og blomstrer.
I dette bedet sto det også en hurdalsrose. Den overlevde dessverre ikke vinteren til tross for at den har herdighet H8. Rosen er borte og lampen har kommet opp i stedet. Det er mye plass rundt lampefoten som skal fylles. Jeg må nok bruke vinteren på å planlegge planter og fargekombinasjoner. En ting er i alle fall sikkert - siste spadetak er ikke tatt!
Utsikt fra 2. etasje i november 2013. Benken er tatt inn for vinteren.
Innerst mot benken har jeg på begge sider av stien plantet kjempekonvall. Den er en gammel plante som jeg har arvet fra mammas hjemsted. Jeg synes vekstformen gir fin kontrast mot de runde tujakulene.
Rosekrager, fjærnellik, lammeøre og solhatt White swan
Bildet over er fra begynnelsen av juli 2013. Prestekragene består av tre tuer. To av dem er ville
eksemplarer funnet i steinrøysa, mens den siste er "ordentlig". Den eneste forskjellen er at den
"ordentlige" er litt høyere. Jeg synes prestekrager er vakre, og hos oss blomstrer de hele
sommeren. De frøsår seg fryktelig, så jeg et ikke nådig når jeg luker. De rosa akeleiene i front fikk
jeg lov til å spa opp fra naboens veggrøft i fjor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar